Fotografiets historie

Skjermbilde 2017-11-10 kl. 08.56.08

Her er en tidslinje over hva som har skjedd innen fotokunsten siden det ble oppdaget.

Det første bildet som ble tatt:

Det var Joseph Nicephore Niepce som i 1826 tok det som regnes som det aller første fotografiet. Det viser utsikten fra vinduet hans, og er tatt med en eksponeringstid på åtte timer.

Akkurat som Gutenberg brukte han gamle oppfinnelser på en ny måte.

View_from_the_Window_at_Le_Gras,_Joseph_Nicéphore_Niépce.jpg Bilde tatt i 1826 av Nicephore Niepce. Kilde: http://static.ndla.no/mik/mediehistorieBM/foto/1.html

«Til å begynne med våget vi ikke se for lenge på bildene han [Daguerre] framstilte. Vi ble skremt av hvor tydelig disse menneskene var, og forestilte oss at disse bittesmå ansiktene, festet til en plate, kunne snu seg og se på oss.» -Charles Dauthendey

Solskrift:

Niépce kalte teknikken sin for «heliography» – solskrift.

Bildet ble for øvrig ikke laget på noe negativ eller papir slik vi kjenner fra vår tid. Derimot ble det laget på en tinnplate. Det Niépce gjorde, var å smøre asfalt ut over en tinnplate og sette den inn i et camera obscura. Asfalten stivnet der den fikk lys på seg, og resten kunne vaskes bort med olje. Bildekvaliteten ble ikke veldig god.

Niepce begynte å sammarbeide med maleren Louis Daguerre om å finne stoffer som reagerte raskere på lyset og ga et bedre bilde.

syb91e7b-1486028809-50Daguerreotypi fra 1839. Det første bildet som er tatt med så kort lukkertid at vi kan se et menneske. Kilde: http://static.ndla.no/mik/mediehistorieBM/foto/1.html

Daguerrotypet

Daguerreotypiet var som et polaroidbilde, det ble bare ett eksemplar av hver eksponering. I begynnelsen av 1850-årene ble det utviklet en ny prosess hvor man kunne ta flere kopier fra den samme filmplaten. Lukkertiden var nå redusert til under et sekund. Bildene ble billigere og mer anvendelige. Rundt 1860 var det få fotografer igjen som brukte Daguerres prosess.

3a22988v-1486038540-5

Daguerreotypi fra 1840-årene tatt av en amerikansk fotograf. Kilde:http://static.ndla.no/mik/mediehistorieBM/foto/1.html

Mathew Brady

03798r-1486039940-24 (1).jpg

Mathew Brady, 1875

var en berømt amerikansk fotograf fra 1800-tallet som er mest kjent for sine fotografier av kjente folk og for sin dokumentasjon av Den amerikanske borgerkrigen. Han kalles for fotojournalismens far.

1844 åpnet Brady et potrettstudio på selveste Broadway. Snart begynte han å utmerke seg i konkurranser med daguerreotypiene sine. Han hadde også talent for markedsføring. I 1856 rykket han inn det som regnes som den første moderne annonsen noensinne, i New York Herald. Mange kjente mennesker fant veien til Bradys studio. I 1860 fotograferte han presidentkandidaten Abraham Lincoln. Det ble det mest kjente bildet i valgkampen, og Lincoln vant.

Noen av bildene til Mathew. kilde: http://static.ndla.no/mik/mediehistorieBM/foto/2.html

Maleri vs foto

Alle var enige om at et maleri, for eksempel et portrett av en høytstående person, var et åndsverk, og at ingen kunne trykke opp kopier av det og selge dem uten kunstnerens godkjenning. Klart, for det var jo kunst. Men hva da når portrettet var laget av et apparat? Kunne et fotografi også være kunst?De fleste kunstmalerne så ned på fotografene og regnet dem som simple håndverkere. Ikke så rart kanskje, når en maler måtte arbeide i ukevis med å prøve å få et bilde så likt motivet som mulig, mens en fotograf kunne gjøre det hele unna på noen minutter. Da fotografier etter mye press endelig ble tillatt på den store, årlige utstillingen av samtidskunst i Paris, Parisersalongen, måtte de som ville se dem, gå inn gjennom bakdøren.

1wi1bxuv78-1486379421-49

 De fleste kunstmalerne så ned på fotografene og regnet dem som simple håndverkere. Ikke så rart kanskje, når en maler måtte arbeide i ukevis med å prøve å få et bilde så likt motivet som mulig, mens en fotograf kunne gjøre det hele unna på noen minutter. Da fotografier etter mye press endelig ble tillatt på den store, årlige utstillingen av samtidskunst i Paris, Parisersalongen, måtte de som ville se dem, gå inn gjennom bakdøren.

Bildet som vant pulitzerprisen:

Det er også fotografene som har tatt krigene hjem til folk. Enkelte kriger og konflikter er nærmest fortettet i bilder vi husker, som for eksempel Nick Uts foto av den nakne jenta på flukt fra et napalmangrep under Vietnamkrigen

Fotojournalistene konkurrerer om å ta de sterkeste scenene fra verdens konflikter og katastrofer hjem til oss. De vekker engasjement og empati. Men enkelte frykter at den uendelige bildestrømmen over tid vil gjøre oss mindre følsomme

phuc-napalm-nick-ut

Manipulering av bilder:

Den som tror at fotomanipulasjon er et fenomen som kom sammen med Photoshop tar selvsagt grundig feil. Fotohistorien er full av eksempler på hvordan noen har «kuttet svinger», enten for å få bedre bilder eller for å fordreie historien.

stalin-1486381104-44

mumlerlinc-1486381110-80

Mary Lincoln med sin manns gjenferd

Det første digitalkamera

teven Sasson hadde ingen anelse om hva han satte i gang da han i 1975 flikket sammen en 3,6 kg tung prototype av et filmløst kamera ved hjelp av en super-8-filmlinse og en brikke som kunne fange opp lys som et elektronmønster.

 sya65f07-1486384106-52

Steven J. Sasson med prototypen på digitalkameraet fra 1975.

Å omforme bildet til et digitalt signal gikk raskt, men det tok hele 23 sekunder å lagre det, og i den tiden måtte man tålmodig vente med å ta et nytt bilde. Det var ikke mulig å skrive ut eller dele disse første digitale bildene. En separat avspillingsenhet overførte og viste det uklare svart-hvitt-bildet på en TV-skjerm.

I dag har digitale kameraer og Internett gjort fotografering til en form for samtale. ”Det er en eksplosjon av kommunikasjon om samfunnet vårt som foregår hele tiden”, sier Steven Sasson.

Fra camera obscura til instagram

Mye har skjedd siden det første bildet ble tatt av Joseph Nicephore Niepce 1827. Vi har gått fra en eksponeringstid på flere timer til å kunne ta et bilde og poste det på instagram på få sekunder!

unnamed.png